Ekteskapsgeografi på Hvaler 1750–1875

Metode

Analysen bruker g-hendelser (gift) i databasen. Hvert giftermål er registrert med et sted_id som angir der personen bodde/vokste opp — ikke kirkens beliggenhet. Ektefellen er koblet via pid2-feltet på samme hendelse.

Hvert ektepar klassifiseres i én av fire kategorier:

KategoriDefinisjon
Samme brukBegge parter deler nøyaktig samme sted_id
Samme øyUlik sted_id, men samme øy
Kryss-øyUlike øyer, begge innen Hvaler
FastlandÉn part mangler sted_id — fra/til fastlandet
Avgrensninger: Kun par der begge parter har pid2-kobling er inkludert. År 1876 er ekskludert (kjent datamangel: ca. 10 kvinners ekteskapshendelser mangler). Pre-1750 er ekskludert grunnet for få observasjoner. Øy-referanse: sted.oey-feltet, 100 % dekning (525/525 steder).

Øyene i analysen: Kirkeøy (244 steder), Asmaløy (70), Vesterøy (70), Spjærøy (45), Søndre Sandøy (34), Herføl (26), Nordre Sandøy (15), Singløy (8).

Resultat 1: Geografisk fordeling per periode

Periode N Samme bruk Samme øy Kryss-øy Fastland Øy-endogami
1750–177412610 %30 %40 %19 %40 %
1775–17991597 %34 %39 %20 %41 %
1800–182416918 %31 %33 %18 %50 %
1825–184926822 %37 %35 %6 %59 %
1850–187441426 %39 %29 %6 %66 %

Øy-endogami = samme bruk + samme øy.

Tre hovedfunn

Resultat 1b: Ekteskapsavstand i kilometer

For par der begge ektefeller har presise koordinater beregnes avstanden som luftlinje (haversine). Par med usikre koordinater er ekskludert (982 av ~1 136 par).

Periode N Median km Gjennomsnitt P25 P75
1750–1774933,774,250,007,38
1775–17991182,704,050,007,10
1800–18241322,033,010,005,34
1825–18492381,582,950,004,95
1850–18743681,352,240,003,62

P25 = 0 fordi samme-bruk-par utgjør mer enn 25 % av utvalget fra 1800.

Tolkningsnotat: Medianavstanden faller fra 3,77 km til 1,35 km — en 64 %-reduksjon på 100 år. Men en del av fallet er et dataregister-artefakt: ettersom flere bruk registreres med egne koordinater (i stedet for å dele én koordinat med nabobruket) vil tilfeldige partnervalg mekanisk gi kortere målte avstander. Samme-bruk-andelen — som ikke påvirkes av dette artefaktet — stiger parallelt fra 12 % til 29 %, og bekrefter at den underliggende trenden er reell.

Resultat 2: Øy × øy-matrise — total (post-1750)

Antall ekteskap mellom øypar. Diagonalen viser interne ekteskap på samme øy. Matrisen er symmetrisk.

KirkeøyAsmaløyVesterøy SpjærøyS.SandøyHerføl N.SandøySingløy
Kirkeøy3663334294018206
Asmaløy336331334000
Vesterøy3431933211200
Spjærøy293332348403
S.Sandøy4041184515150
Herføl18024152240
N.Sandøy2000015480
Singløy600300012

To separate sosiale verdener

Matrisen avslører en tydelig toklyngstruktur:

Kirkeøy ↔ Søndre Sandøy: eliteaksen

Med 40 kryss-øy-ekteskap er Kirkeøy–Søndre Sandøy den sterkeste enkeltaksen i hele nettverket. Begge øyer huset prominente familier — prester, lensmann, skippere og proprietærer — og den gjensidige inngiftingen gjenspeiler en sosial elite som vedlikeholdt bånd på tvers av de to sentrale øyene.

Singløy: isolert samfunn

12 av 21 registrerte Singløy-ekteskap (57 %) er interne. Kun 6 koblinger til Kirkeøy og 3 til Spjærøy. Singløy er den mest sosialt lukkede øyen i arkipelaget, noe som stemmer godt med at den har det laveste antall steder (8) og trolig en liten, stabil husmannsbefolkning.

Resultat 3: Utvikling over tid

1750–1774 (N = 126)

KirkeøyAsmaløyVesterøySpjærøyS.SandøyHerfølN.SandøySingløy
Kirkeøy303754321
Asmaløy35740000
Vesterøy77822000
Spjærøy54232000
S.Sandøy4022110
Herføl30001210
N.Sandøy20001120
Singløy10000001

1800–1824 (N = 169)

KirkeøyAsmaløyVesterøySpjærøyS.SandøyHerfølN.SandøySingløy
Kirkeøy417257231
Asmaløy77272000
Vesterøy221615000
Spjærøy57130000
S.Sandøy725010210
Herføl20002400
N.Sandøy3000100
Singløy10000001

1850–1874 (N = 414)

KirkeøyAsmaløyVesterøySpjærøyS.SandøyHerfølN.SandøySingløy
Kirkeøy151115419373
Asmaløy11298142000
Vesterøy5843100200
Spjærøy41410121300
S.Sandøy1920115560
Herføl30235820
N.Sandøy70006230
Singløy30000006

Legg merke til at Kirkeøys diagonal vokser fra 30 → 41 → 151 — en femdobling over 100 år, mot en tredobling i totalt antall ekteskap. Kirkeøy gifter seg stadig mer med seg selv.

Resultat 4: Kirkeøy — ekteskapsstrøm over tid

Periode KirkeøyVesterøyS.Sandøy AsmaløySpjærøyHerføl N.SandøyAndre
1750–177454 %12 %7 %5 %9 %5 %4 %4 %
1775–179955 %11 %3 %3 %9 %8 %5 %6 %
1800–182459 %3 %10 %10 %7 %3 %4 %4 %
1825–184967 %9 %4 %7 %4 %4 %2 %3 %
1850–187473 %2 %9 %5 %2 %1 %3 %5 %

Kirkeøy-andelen stiger fra 54 % til 73 %. Øya er i ferd med å bli selvforsynt med ekteskapspartnere.

Resultat 5: Gårder med flest samme-bruk ekteskap

AntallBruk
16Store Rød
14Prestegården
13Botne
11Singløy
10Ørdal
10Skjelsbu
9Dypedal
9Kjølholt
8Sandø-Rød
8Holte

Store Rød og Prestegården topper listen — begge er store gårder med mange husmannsplasser spredt over et stort areal. Husmannsbefolkningene giftet seg internt innen gården, noe som er sosiologisk forventet: husmannskontraktene var knyttet til gården, og sosial mobilitet var begrenset.

Sammendrag

Tre parallelle endringer 1750–1875

  1. Samme-bruk-endogami økte (9 % → 26 %) — folk giftet seg med naboer
  2. Øy-endogami økte (40 % → 66 %) — folk giftet seg på sin egen øy
  3. Fastlandstilknytning falt (20 % → 6 %) — utenfra kom færre

Parallelt fremstår arkipelaget som delt i to sosiale nettverk — en vestlig klynge (Asmaløy/Vesterøy/Spjærøy) og en østlig (Søndre Sandøy/Herføl/Nordre Sandøy) — der Kirkeøy fungerer som eneste bro, og Singløy er nesten fullt isolert.

Neste steg: når fadder-registreringen er fullført kan tilsvarende analyse gjøres for gudforeldre-nettverket, som trolig vil vise en komplementær struktur — folk valgte faddere på tvers av øyer for å knytte allianser, selv når de giftet seg lokalt.